lø strangeee day

Kjære dagbok a 17-4.2008

Denne dagen skulle vise seg å bli en ganske så pussig en altså.. Etter at læreren vår, Hr. Krøvel kom på besøk til landet vårt i går, så tok vi først en tur på en restaurant der vi praktiserte simultanfortelling av historier. Må ha vært slitsomt for stakkaren. Til og med jeg synes det var slitsomt å høre på. Og jeg fortalte 25% selv! Vel. Dagen etter var dagen for inspirasjon og oppgaver. Vi stod opp ti min for sent til frokost (grytidlig), men fikk allikevel lov til å meske oss med buffeten bestående av sliten omelett og utvannet pølsegryte. Yum! Mens Roy forklarte oss hva som stod i avisene den dagen så vi plutselig at det skjedde ting på tv. Det var opptøyer oppe ved universitetet, som kun var en kilometers hurtig gange unna. Det er like langt om man går tregt forøvrig. Mitt personlige gen sa "stay the f**k away", men vårt samlede journalistgen (pluss Roys uredde opptreden), gjorde at vi tok en rask gåtur oppover. Da vi nærmet oss stedet var det flust av politi i gatene, kledd i rustning og hjelm, men ingen hindret oss i å ta turen inn på universitetsområdet allikevel. Der løp det masse folk rundt ikledd tørklær rundt hodene som pælmet et eller annet mot politiet. Politiet svarte med tåregassgranater. En vanlig dag på jobben der altså. Den gassen spredte seg finfint med vinden, og gjorde at vi også fikk en liten smak av godsakene. Noe som førte til deilige militær-flashbacks for meg og Sivert, mens de to pasifistene blant oss ble sjokkert over gassen som plutselig rammet dem. Men la det være sagt. Det var ingen big deal. Men det var uansett gøy å komme nært litt action og se folk kitte ting etter purken og sånn. Det var endelig som å være utenrikskorrespondent. Vi har lengtet litt etter den følelsen.




Så mye hadde vi lengtet at vi tok turen tilbake og satte oss sporenstreks ned med research og styr. Helt til våre amerikanske venner ringte og ville ha oss med på baseballkamp mellom Los Santos og Chiriqui. En rask omkledning senere kom vi oss avgårde, og det tok laaaang tid å komme til stadion. Føkk som den taxituren var kuk. For å si det på den folkelige måten da.

Og ikke minst var jentene alt for sene, så vi kom ikke inn på stadion før en time etter at kampen var i gang. Men... I motsetning til Yankee-kampen der vi også var for sene, så gikk vi ikke glipp av NOE her. Etter tre innings var det fortsatt 0-0, men bare 30 sekunder senere dro Chiriqui inn sitt første poeng, og jubelen var enorm rundt oss. Kult, og det viser seg at hele kampen var et eldorado av enorm stemning. Det var morsommere enn Yankee-kampen på alle måter! Så MLB er sykt overvurdert, mens panamansk baseball rocker. Det er uansett verdt å merke seg at nivået på gamet nok er bedre i USA da...

Vi stakk etter 7. inning, for å skaffe oss taxi hjem, og gikk dermed glipp av noe slåssing på slutten. Typisk... Vel. Taxi var uansett sykt stress å skaffe seg, og vi slet som bare det, helt til en merkelig dude med fire ledige plasser dukket opp. Han ville gjerne kjøre oss til byen, men ville slettes ikke ha betalt. Hmm... there's no such thing as a free lunch tenkte vi, og da fyren kjørte oss til et casino i stedet for hotellet og tok oss med inn, så tenkte vi vel fortsatt det samme. Men det gikk så fint det. Vi fikk se han spille bort 40 dollars på 4 min, og så sa vi at vi hadde et viktig møte på hotellet, og da kjørte han oss like godt hjem. Veldig hyggelig da faktisk, men vi sliter enda med å se at han ikke hadde noen baktanker... Hmms...