OBS: Les innlegget med bitter bismak og sarkasme.

Nytt hotell, nye opplevelser, ny blogg. Vårt tøysete reisefølge har sjekket inn på Costa inn hotell. Det er utvilsomt et steg opp, nei kanskje et hopp opp. Nei, nei, det er faktisk et skritt opp fra det forrige hotellet. Men sørvisen er den samme herlige likegyldige.

Dekadensen nådde et foreløpig høydepunkt i går kveld, da gutta spente på seg to gitarer, kalde øl og badebukser, og tok heisen opp til swimmingpoolen på taket. Det var allsang, bading og Panama City skyline by night. Roy hadde vært stolt av oss. Sweet at UD berømmer slike fabelaktige initiativ. Og mens vi basker i vannet, dumper en dame ned i fanget vårt. Hun driver med medisinsk bistand til fattige barn i byen. For en case. Det finnes en gud. Som vet å sette pris på det gode liv..... og klunker med White russian samt store nattlige tauaktige t-bone steaks.

Lørdagen fikk vi en omvisning i byen av Barbro og Helge, et norsk par som bor her nede. De hadde med sine to barn, som øyeblikkelig ble betatt av Michael og Peder. Vi fikk se skyggesiden her nede i Panama, med sovende uteliggere, gatebarn og yrende folkeliv. Og vi fikk med oss en tur til en rekonstruert landsby fra 1900-tallet. Fint å få noen norske perspektiver på postkoloniale gufs.

Regntiden har begynt. Det plasker ute, og det danner seg en elv ved siden av hotellet. Peder skyper med dama, Sivert spiller pinball, og Anders raser høylydt over Odds håpløse non-league-aktige 7-3 resultat. Adecco, ooooh. Michael har akkuratlagt inn noen økter egentrening med Panamaballen på hotellrommet. Nå spiller han gitar og jubler innvendig over Uniteds seier over Arsenal. Peder prøver seg på en improvisert sang. Teksten er tydelig, men genial: "There's a hooker in my hash plantasj. She needs to get out. I'm trying to get her out, but she's drunk." Forbløffende klarsynt. Sivert klager: "Nei! Jeg sa akkurat "hei" til feil fyr på msn. Helvete!" Dessuten er vi i ferd med å gå tom for Frejas melkesjokolade. Og fyren som lovet å installere kjøleskap på rommet har ikke dukket opp. Møkkaland!

Med andre ord: ting er i ferd med å falle fullstendig fra hverandre. Dag for dag skeier vi mer og mer ut fra tiltenkte journalistiske tid, og våre høyverdige perspektiver blir tåkete og blurry. Shait, åssen skal detta gå. Vi trenger Roy for å få struktur. Han kommer på torsdag. Fram til det skal vi gjøre minst mulig, og håpe på det beste. Nå er sola framme, og vi skal takbade.
_________
! LA STÅ! !