Første natt i New York og jeg er som The City That Never Sleeps. Med rundt fem minutter i natt og fire timer natt til i går i tillegg til en spenstig jet-lag, er man noenlunde varm i fjeset og uggen i kroppen. Men det er visstnok bra. Ifølge en oppmerksomhetssyk type i høyhalser som vi møtte på Carmine's pub i går (som da vi kom inn utbrøt flirende: "don't they have combs in Norway?") er tre dager dager alt for lite til disposisjon i denne byen. Og det tror vi på. Han anbefaler å ikke sove i det hele tatt, det går helt fint, det er bare å kjøre på, det er da du opplever New York.
Ute på Carmine's møtte vi også to pratsomme damer, den ene på vår alder, den andre på rundt 62 (etter Peders beregninger*). Den eldre damen bodde rett rundt hjørnet på Broadway og hadde spesialisert seg på å klippe barnehår til rikinger og kjentfolk. Da hun fortalte at podene til de Niro, Kevin Bacon og Rosie O'Donnel hadde alle vært innom salongen flere ganger måtte en småpusset Michael si ifra: "SHE'S NOT FAMOUS!"
Frivillige og ufrivillige samtalemner med bartender José, kjæresten Vanessa og hårklippende Carol ble president Bush ("i can't wait to get rid of him"), sex etter å ha røkt marihuana ("it enhances the experience!"), jødedom, islam og nasjonale selvbilder. Omtrent akkurat det man kunne forvente å prate med den gjengse New Yorker om.
Men vi er snille, ordentlige og slitne gutter. Vi dro ikke videre ut på byen og surret oss bort i gun-fights og eksperimenter med narkotiske stoffer og sex. Det var hjem til hostellet rundt klokken 00.00, jet-lag-fnising på rommet og drømmeland. Først Anders, Peder, så Michael. Jeg ligger fremdeles søvnløs Big Apple.
Ute på Carmine's møtte vi også to pratsomme damer, den ene på vår alder, den andre på rundt 62 (etter Peders beregninger*). Den eldre damen bodde rett rundt hjørnet på Broadway og hadde spesialisert seg på å klippe barnehår til rikinger og kjentfolk. Da hun fortalte at podene til de Niro, Kevin Bacon og Rosie O'Donnel hadde alle vært innom salongen flere ganger måtte en småpusset Michael si ifra: "SHE'S NOT FAMOUS!"
Frivillige og ufrivillige samtalemner med bartender José, kjæresten Vanessa og hårklippende Carol ble president Bush ("i can't wait to get rid of him"), sex etter å ha røkt marihuana ("it enhances the experience!"), jødedom, islam og nasjonale selvbilder. Omtrent akkurat det man kunne forvente å prate med den gjengse New Yorker om.
Men vi er snille, ordentlige og slitne gutter. Vi dro ikke videre ut på byen og surret oss bort i gun-fights og eksperimenter med narkotiske stoffer og sex. Det var hjem til hostellet rundt klokken 00.00, jet-lag-fnising på rommet og drømmeland. Først Anders, Peder, så Michael. Jeg ligger fremdeles søvnløs Big Apple.
* se kommentar under for Peders beregning.
1 kommentar:
Her er regnestykket (for de intresserte):
Carol begynte med den leie uvanen å røke da hun var 13. Etter dette røket hun i 30 år før hun fikk nok og la giftpinnene på hylla. Men så lett skulle det ikke være - bare ni år senere skulle Carol på fest. Uforvarende om hva som skulle skje gikk hun bekymringsløst og plystret. Men røkspøkelset hadde planlagt en kraftig retur. Etter ni rene år, havnet Carol tilbake på røkkjøret. Der var hun i fem år, før hun la røken til side for godt. Og nå har hun vært røkfri i 5 år. Altså!
13
+30
+9
+5
+5
=62
Heldigvis for Carol, nå røyker hun bare hasj og marihuana.
Legg inn en kommentar