Morgan-stund har gull i munn

Gårsdagen var en stor en. Vi skulle besøke amerikansk kulturs hellige gral. Yankee stadium. Vi har alle hørt hvordan yanks har fartet verden rundt, og endelig var det vår tur til å besøke dem. Det skulle vise seg å være en gøyal, og ytterst trivelig, dog kald seanse, men med ett forandret noe seg. Ut i tredje inning, da superstjernen Derek Jeter måtte kaste inn håndkledet på grunn av en vond fot, kom en ukjent (for oss) dude på banen. Morgan Ensberg. Batting average; 0.000. Vi måtte le. Her kom det en forbanna tulling som ikke klarte å treffe en liten filleball en gang. What a pathetic looooser (no offence). Vi gjorde vår misnøye klar for all verden med å banne høyt (på norsk). Og Morgan levde raskt opp til forventningene. Strike! Strike! Strike, and your outta here!! Yankees tok allikevel raskt ledelsen, og dermed kunne Morgan få en sjanse til på plata. Strike! Strike! Is it really neccessary to give it another go Morgan?? Strike! And your outta here!

Slukøret vandret Morgan fra plata med føttene slepende etter seg. Et langt baseballiv er i ferd med å ta slutt... En korttidskontrakt med yankees er alt han har å klamre seg til, og med den innsatsen der er det bare å finne på en ny måte å brødfø kona og de 13 ungene på.

Kampen går ut i 7.inning. En desillusjonert Morgan Ensberg vandrer fram til plata. Han orker såvidt løfte hodet. Den uungåelige prossessen mot benkeplass, den kalde, uttrykksløse blikket fra treneren venter. Strike! Morgen tenker på hvorfor han først begynte med baseball. Han husker dagene i parken med far. De kastet ball. Yankee-stadium var tusen mil unna. Strike! Han gjorde det ikke for pengene den gang. Han gjorde det for gleden. Han gjorde det fordi han elsket sporten og følelsen den ga ham. Han løfter blikket og en ny glød finner sted. Pitcheren nikker og ballen kommer flyvende. Morgen løfter kølla og tenker at nå får det bære eller briste............... smekk! It's a hit! Rådvill står Morgan på plata, mens 40 000 fans våkner til liv. Run Morgan, run as your life depended on it. Morgan løper... han løper... han løper... inn i evigheten løper han, og i tankene hans er han ikke lenger på Yankee stadium Han er i parken, og løper mens far står med stoppeklokka på homebase og venter. Løp Morgan. Løp. Han hiver seg inn på fjerde base og kaster armene ut for å ta rundt far som står der og venter. Men han er ikke der. Far er ikke på basen. Fortumlet reiser Morgan seg og børster det røde støvet av drakten (som ikke er av bomull). Han ser opp. 40 000 mann er stille som et akvarium før Morgan løfter armene i ren jubel. Stadion eksploderer. Morgan er endelig hjemme. Hjemme på Yankee Stadium.

Ja, og Yankees vant 6-1, jeg fikk spist pølse og vi drakk kakao alle mann.