Central Perk

You know it.
Vi er her, The big Apple, The city that never sleeps, The city so nice they named it twice.
Må si at jeg fikk meg en eyeopener/støkk da jeg fór milevis over ismassene på Newfoundland, svevde ned over de Sopranos-liknende villsatrøkene med baseballbaner, og landet på Newark.
Det er sykt å komme til et sted som du aldri har vært, men som du alltid har vendt blikket mot, i filmer, musikk og kultur.
I Dylans fotspor. I Paul Simons og i Jules', vår loudtalkin taxisjåførs fotspor.
Vi er på Candy Hostel, og vår sikkerhetsvakt June har vist oss til spillrommet, med biljard, pingpong (baller til 1 dollar stk), fuzball og Chesterfield-stoler. Og hun rakk å benekte at Jones så veltrent ut. Herlig frekt.
NYCity er en melting pot, så mange inntrykk at pupillene utvider seg hvert tiende sekund.